Effekt av psykoanalytisk langtidsterapi

90-tallet startet den tyske foreningen for psykoanalyse, psykoterapi og psykosomatikk et forskningsprosjekt med det formålet å undersøke effektivitet og effisiens av psykoanalytisk langtidsterapi. Er psykoanalytisk langtidsterapi virksom? Og hvis ja, hvor betydningsfulle er disse virkningene? Den sveitsiske foreningen for analytisk psykologi og C.G. Jung-instituttet gjennomførte et tilsvarende prosjekt under ledelse av det tyske forskningsteamet, men tilpasset jungiansk tenkning, der relasjonen mellom terapeut og klient, arbeid med drømmer, samt den spirituelle dimensjonen har en sentral plass. Psykodynamiske kriterier og diagnostikk dannet kjernen i undersøkelsen, som ble gjennomført på forskjellige tidspunkter. Grunnlaget for diagnostikken var den operasjonaliserte psykodynamiske diagnostikk OPD i tillegg til ICD-10 og DSM-IV. OPD ble brukt fordi systemet er velegnet for terapiretninger som arbeider med det dynamisk ubevisste, overføring – motoverføring, indre konflikter og internaliserte selv- og objektrepresentasjoner.

Undersøkelsen legger vekt på forandringer i holdningen til problemene og måten å omgås dem på. Mht holdningen til problemområdene så man etter grad av benektelse, unngåelse, beskyldninger, grad av interesse for problemene og løsningen av dem, om forsvaret viser tegn til å løsne, nye måter å forholde seg på og reagere på, integrasjon, virkelighetsnær opplevelse.

Rekruttering av pasienter til undersøkelsen resulterte i at 26 terapeuter hadde til sammen 28 pasienter med i undersøkelsen. Det ble også undersøkt hvordan terapeuten valgte ut pasienter, og hva som bevirket utelukkelse.

Diagnose hos dem som deltok i undersøkelsen: 57% med affektive forstyrrelser, 43% personlighetsforstyrrelser. Flere diagnoser kunne gjelde for hver pasient, for eksempel psykosomatiske forstyrrelser ved siden av hoveddiagnosen. Det sosiale og yrkesmessige nivået ble vurdert både fra terapeutens side og fra pasientens side. Likeså allmenn helsetilstand og i hvor sterk grad problemene ble opplevd som forstyrrende.Terapeuter: 16 kvinner og 10 menn. Det ble også undersøkt hvordan terapeuten opplevde undersøkelsen med tanke på følelse av press i forhold til prestasjoner, opplevelse av en ”tredje” i terapien.

Resultater: Generelt ut fra undersøkerens perspektiv var det en signifikant endring med tanke på strukturendring i pasientene. Det innebar mer bevissthet om seg selv, selvrefleksjon, håndtering av sin livssituasjon, sentrale vanskeligheter som løste seg opp.Fra terapeutenes perspektiv: signifikant endring i positiv retning.Fra pasientens perspektiv: Ingen angivelse fra 4 pasienter, mens 80% av de resterende anga sin psykiske helsetilstand som ”god” eller ”veldig god” ved avslutning av terapien. Menn uttrykker seg mer positivt om terapien enn kvinner.Gjennomsnittlig behandlingstid var 35 måneder. Terapeuten tilpasset terapien til den enkelte pasient og brukte forskjellige metoder. Pasientene betalte i større utstrekning enn i den tyske undersøkelsen terapien selv. Dette synes ikke å ha noen stor betydning for selve terapien. Faktorer som varighet og frekvens er viktigere.Alle terapeutene var utdannete jungianske terapeuter.

Fra: Seele und Forschung. Ein Brückenschlag in der Psychotherapie, Mattanza, Meier, Schlegel. Karger 2006